mandag 12. april 2021

 Nytt fag i vgs? Det var eit forslag, men som Nyhus og Skagen peikar godt på i hhv. VL og Dag og Tid, så er det historie som gjer oss til den vi er, og fag som rlg, samf. fag og historie formar også vår samfunnsidentitet. "Dei døde vil kome oss til hjelp", seiast det i eit russisk ordtak. Eg funderer mykje på det ordtaket. I det heile er vår avhengigheit av "den historiske straumen" (naturlegvis) underkommunisert i liberal ideologi (desse tinga går også attende til opplysningstida sine debattar, d. e. i kva grad historie, myte, dogmer, tru etc. er viktige (Goethe, tysk romantikk etc.), vs. "rein fornuft" (Voltaire, Kant etc.) eller "rein natur" (Rosseau) eller også "rein vilje" (Nietszche). Også underkommunisert (også dette: naturlegvis) er korleis desse debattane foregår innanfor ramma av post-middelalder-kristne strukturar. (Høgmiddelalderen var også rimeleg mangfaldig, for øvrig). Ein kan seie at historisk kjennskap, tradisjon mm. er viktig, og det ville eg vere samd om. Samstundes spørst det om slikt kan haldast i hevd utan også handgripelege "forhold" (sosialt, religiøst, biologisk etc.) "Bunden med sterke røter til menneske og til ting". (Og også mangt anna!)

2 kommentarer:

  1. Jeg ble litt nysgjerrig når du nevnte skole og fag. Jeg har ikke fulgt med på nyheter i det siste.
    Så Melbye vil altså ha tre kjernefag + et nytt fag. Grunnen for dette var, ifølge avisen jeg leste, at noen studenter som begynte høyere utdanning ikke hadde følt seg - mer deg: følt seg - skikkelig rustet til å takle universitetsstudier.
    Til dette er å si at ingen er i utgangspunktet klare til å beherske en ting de er i ferd med å lære. Modningsprosessen vi går igjennom i møte med nye utfordringer er nødvendig.

    Forslaget fra Melbye er altså å velge bort samfunnsfagene som historie og religion, samt gym, naturfag og geografi. Tre kjernefag: norsk, matematikk, engelsk skal forbli, og i tillegg et litt diffust fag som skulle gjelde framtida. For det siste faget sto "kritisk tekning" som innhold, bl.a.
    Fine ord, dette, "kritisk tenkning". For å kunne øve seg i det, må en kjenne sitt eget ståsted, være bevisst hvilke grunnverdier som er viktige, hvilke prinsipper en lever etter. For å kunne tenke kritisk, må en kjenne seg selv.
    Historie er grunnleggende i denne sammenhengen, både politisk historie, idehistorie og kulturhistorie. I faget kommer vi inn på hvordan vi gjengir og tolker tilværelsen, om den er historisk eller i sanntid. Hvilke metoder bruker vi i historiske fag? Her ligger et stort potensiale for det som virkelig er kritisk tenkning: vi spør om det vi leser i en tekst er fakta eller synsing. Vi sjekker ulike kilder og lærer å trekke slutninger. Vi registrerer argumenter i historieformidlingen. Vi bruker ulike tidsvitner til en hendelse og lærer å avdekke revisjoner som ofte er ideologisk betinget.
    Religion er et annet, stort, potensiale. Der kommer vi nærmere livet og eksistensielle spørsmål, ofte spørsmål vi registrerer ulike løsninger til i ulike religioner. Komparative studier er en naturlig del av kritisk tenkning.

    Når Melbye tenker seg et fag hvor 'kritisk tenkning' er som et fagfelt, legger hun opp til en type 'alternativ tanke' som skal gjelde som den 'kritiske måte å tenke på'. Dette blir fort en portal for populære trender i tiden - og alle må lære disse (ofte bisarre) trendene som den rette kritiske tekningen. Og nåde den som stiller spørsmål ve det, eller som våger å tale trendens Roma midt imot.



    SvarSlett
  2. Hei, ja, dette er eg samd om. Eg tykkjer det er gode refleksjonar du har her. Det nye faget er noko ute av kontakt med røyndomen; ein del - meiner eg - fordi samfunnet har vore veldig innstilt på marknad, handel, globalisme, kommersiell kultur etc. dei siste tiåra. (Og så ynskjer dei å "gjere det enkelt" for ein del som har falt ut av vgs-løpet, meiner eg). Eg undrast ein del på korleis eg skal "plassere meg" i denne røyndomen. Vi får gjerne ta ein prat om det ein gong eg er på besøk hjå dykk (y)

    SvarSlett