onsdag 13. mai 2020

Ein kan ha mange analysar, mange kritikkar, av det moderne samfunn, det er klart. Og dei ville ofte vere sakssvarande. Men spørsmålet er: Kva så? Kva gjer ein? Kva grep?

3 kommentarer:

  1. Hva er det gode liv...?
    En kommer tilbake til det spørsmålet fra tid til annen.
    Er jeg travel, lengter jeg etter ro.
    Er jeg i vigør, lengter jeg etter aktivitet.
    Jeg skulle holde andakt i dag, og det handlet om å komme under Jesu vinger og finne trygghet. Han uttrykker lengsel, lengsel etter å kunne gi, gi av kjærlighet, gi liv og livd.

    Det finnes dager der jeg koser meg med livet slik det er.
    Likevel er det lengsel om noe annet som er en drivkraft. Jeg sier ikke at jeg er misfornøyd og kravstor. Det er ikke det som er drivet; men det er stadig en lengsel...
    Kanskje det er samspillet mellom oss mennesker, i samværet der vi spiller på hverandre, samspillet med Gud, gleden i å være til... som også driver denne livs-lengten...

    SvarSlett
  2. Ja, det tykkjer eg var godt sagt. Vi er skapte, som menneske, til fellesskap, kreativitet, "driv" - med kvarandre, med naturen. Eg ser på evangeliet som eigentleg noko som dreier seg om dette, så å seie. Nyskaping, vintreet som veks, kroppen som er i aktivitet, etc. Men vi pregast av sterke krefter i samfunnet, og treng å finne måtar å leve sunt på, i fellesskap. Ingen kan åleine finne ein god veg, så å seie. Kanskje ein og annan eremittmunk, då.

    SvarSlett
    Svar
    1. Selv en eremittmunk er ikke alene; han lever i et annerledes forhold til Gud. Og vi kjenner ham ikke, ikke i annet enn det vi ser; vi glemmer at han er et alminnelig menneske. Til tider er det greit å trekke seg litt bort, men folk som meg komer alltid tilbake til samspillet.

      Slett