onsdag 19. februar 2020

I dag har vi på godt og vondt tilgang til det meste. Alle musikkbøker, all utgjeven musikk, alle slags instrument. 

Men kva er musikken til for? O Nordstoga skriv veldig godt om dette her

Eg beit meg merke i det han skreiv om venleik. Eg merkar at når eg øver på piano, så blir eg også flinkare og tryggare og friare på gitar. Eg kan lytte meir til musikken, forstå meir, kjenne meir att, sleppe meg meir laus, bli meir ei slags bylgje. Og når eg spelar med andre, syng dei også meir med. 

Kva skal eg spele? Kva tradisjon? 

Eg likar bossa nova, eg likar blues, eg likar klassisk, eg likar metal, eg likar funk, eg likar rnb, eg likar soul, eg likar 70-rock, eg likar progrock. No sense. Eg likar det meste av interessant og vakker og fengande musikk. 

Men kva skal eg utøve, kva tradisjon skal eg øve på? Verkeleg eit spørsmål. Og det har jo med kultur og fellesskap og "situering" å gjere, ikkje sant. Novel. Eg får bli ein jack of all trades, og øve på å bli betre og betre på det, tenker eg. 

Og når menneske treng meg og min musikk, kan eg stille opp, og la meg leie av det også. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar