fredag 14. februar 2020

Eg ser på ein del videoar på YT om musikk, piano, gitar, korleis lære seg teori og harmoni og teknikk etc. Litt etter litt ser eg at dei fleste har kyrkjeleg bakgrunn. Éin etter ein. Dei seier det ikkje, men det kjem fram innimellom.

3 kommentarer:

  1. Mange steder i USA er det stor aktivitet i kirkene. Det er forestillinger, musikaler fra ungene er små. Stor stas, mang kommer for å høre dem. Sanggrupper, kor, små ensembler er helt vanlig. Musikken er variert, men de fleste kirker jeg kommer i hu har en eller to musikkledere, og de finner fram til talenter i flokken, og får dem med i det ukentlige samspillet. En annen ting er at i de fleste skoler er det et musikkprogram, og det er orkester eller korps helt til de er ferdige med high school. Musikk og sang og andre kreative former, f eks. teater, tegning og maling, er en del av almennutdanelsen i high school. De er valgfag stort sett, men mange benytter seg av det.Der får de noe opplæring; i kirken får de muligheter til å gjøre andre ting. Uansett må de kunne spille og synge eller skape teater eller lage kulisser, osv.
    Tenkte jeg ville nevne det.

    SvarSlett
  2. Ja, det er nok veldig mykje bra, dette her. Ein kan tenke på allsongen - det er nesten ingenting igjen av den utanom kyrkjelege og kyrkjerelaterte høgtider :-s Det er konsertar, diskotek, fredagsparties, då. Og littegrann bursdagar og sånt.

    SvarSlett
  3. Nei. Det er til å bli tussete av, dette. Eg meiner, vestleg kultur, der opp er ned og ned er opp, så å seie. På ein del område, naturlegvis. Eg må liksom stadig tenke på kva som er det viktigaste i livet, og så vere medviten om at "excess" av mindre viktige ting faktisk kan vere skadeleg.

    SvarSlett