torsdag 13. februar 2020

"Den måten vi i vest spiller dogmer og mystikk ut mot hverandre, er utenkelig og fullstendig fremmed i ortodoks liturgisk tradisjon. Dogmet er en kortfattet og presis måte å sette ord på innholdet i den kristne troen, altså trosmysteriet, men ikke som noe forsøk på å forklare det.

Mysteriet er ufattelig og uuttømmelig.

Alle forsøk på å forklare mysteriet fører til at det blir borte for oss.

Det er derfor dogmene blir steiner for brød når de skilles fra lovsangen og tilbedelsen i Kirkens gudstjeneste.

Hvilken oppgave har dogmet? Den ortodokse teologen Olivier Clement svarer: "Dogmet tvinger tanken til å bevege seg ut over seg selv og gi seg hen i ren tilbedelse". I den liturgiske feiringen av mysteriene reagerer vi med undring, faller på kne i tilbedelse, trer ut av oss selv for å gå den andre i møte.

Dette er ekstasen, en konsekvens av det åpenbarte mysteriet - det greske ordet ekstasis betyr å 'gå ut av'. Det mysteriet vi feirer, som forvandler oss, bekjenner vi så sammen i kirkens felles credo. I trosbekjennelsen blir dogmet gjenstand for lovsang. Lære og liv forenes til ett i liturgien."


P Halldorf, "Hellig år". Halldorf er apologet så det held, men det er ei god og interessant bok med mykje å ta med seg.

1 kommentar: