onsdag 12. februar 2020

Alle er kunstnarar, alle er kreative. For alle drøymer.

Det er underleg dette. Draumen. Å opne opp for "the imagination", biletgjeringa.
La seg ta over av det, som i draumen, men i vaken tilstand. Kva er det.

På ein måte kan ein kanskje seie at levande natur er, uhm, ei slags levandegjering og "tilsynegjering" av sinn og tanke og draum. Det høyrest sikkert "far out" ut. Men eg er ikkje så sikker.

Materialismen og mekanikken er no uansett tilbakelagt i mi bok. Det er intelligens "all the way down" i naturen, like til "Gud". Spørst då om ein ikkje bevegar seg i ei slags platonsk retning.

Eg stenger inne min kreativitet mykje. Også underleg. Eg har prøvd stille retreat over lengre tid. Eg veit at når ein går til pc og internett, er det som å la ei tåke sige inn i sinnet. Det skjer raskt, swoosh, så er tåka der, klårsynet er borte.

Det tek anten lang tid, eller meditativt medvit, å få attende klårsynet. For meg hjelper naturen mykje i så måte.

4 kommentarer:

  1. Av og til finner jeg utløp for kreativiteten, andre ganger blir den satt på vent. For å få til noe, trenger jeg ferdigheter. De kan læres, de er teknikker - innen musikk eller forfatterskap, tegning eller skulptur. Vi analyserer, kopierer, og skaper noe eget. Vi forholder oss til det vi skaper - for det er som en egen ny virkelighet kommer fram. Jeg tror ikke så mye på 'geniet' som kunstner, men jeg tror at den som kommer inn i slike skapende prossesser, opplever at de sprenger grenser, enten personlig eller at de uttrykker mer enn det de hadde i mente. Drøm er virkelighet. Det høres kanskje rart ut, men både fantasi og drøm er virkelighet. Ellres kunne vi jo ikke sette ord på det og snakke om det. Vi kommer i kontakt med en verden som utfordrer materielle begrensninger. Klarsyn og tåke...ja, det er rart med det. Er teknologien noe som skaper en fremmedgjøring for oss? Kanskje det, inntil vi mestrer den. den gir, tross alt en mulighet til å dele, meddele, og det igjen kan skape rom for inspirasjon. Det er godt med utløp for noe av det som rører seg i bevisstheten.

    SvarSlett
  2. Er det ikkje rart. At det å få utløp for kreativitet, for draum, det krev eigenskapar, slik du poengterer. Ta teikning. Eg kan drodle og teikne, men har veldig avgrensa moglegheiter for å uttrykke mitt indre liv på...eh...presist(?) vis. Eg har aldri utvikla det. Men eg utvikla musikken, då. Du har no ei mengd med kunstartar du kan uttrykke deg i. Det blir spennande å sjå, når du får meir tid, kva som veks fram, ikkje sant.

    SvarSlett
  3. Musikk har du, og du har en språkkunst - Musikken er spesiell fordi den er en opplevelse i tid, jeg tenker på å lytte til en framføring, og så blir den liksom borte.Likevel lever den i minnet, i følelsene, og den har innvirkning på den som blir fanget i den. Jeg skjønner jo hvorfor det har blitt en industri av å fange disse musikalske uttrykkene.
    Språkkunsten - den er mangfoldig. Det er inspirasjon å hente i det du skriver:)

    SvarSlett
  4. Ja, takk for det, får eg seie. Ja, språk. Hadde eigentleg ikkje tenkt på det.

    SvarSlett