onsdag 9. oktober 2019

USA balanserer på ein knivsegg. Før eller seinare måtte det vel gå under med imperiet, om ein fylgjer Bermans analyse, men det er rundt rekna no avgjerande formelle hendingar skjer. Det synest å vere på veg til diktatur, og full krise.

Det er lett å skulde på Trump, han er ille på veldig mange vis. Men han er også eit produkt av legitime reaksjonar. Elitar som vil ha corporate capitalism og eit meritokrati, samt globalistisk økonomi. Mykje korrupsjon. Irak-krig som var bygd på lygn og hadde enorme omkostningar, menneskeleg og finansielt. Eit pill råttent økonomisk system som skapte enorm skade m. a. i 2008.

Demokratisk makt vil gje eit skin av "decency" på mange vis, men også masse korrupsjon og elende. Trump og reps vil "tear the whole thing down" ("drain the swamp"); sannsynlegvis vil det imidlertid bli langt verre enn no. Det kan alltid bli verre.

Også interessant mtp. "kulturkrigane." Ei befolkning som dels er veldig liberal mtp. feminisme, kjønn, kultur. Eit rettssystem som vil skru hardt attende, basert på religiøs-politisk lojalitet. Hoi. Difficult times ahead.


5 kommentarer:

  1. Hei! Nå lurer jeg på hvor i all verden du får informasjonene din fra. Hvem er Berman? Det bildet du tegner er milevis fra den verdenen jeg kjenner, og jeg bodde , som du vet 20 år i USA. Jeg synes å registrere Euro-reaksjoner påført det amerikanske samfunn og system, og det er grunnleggende bommert. Jeg har registrert Trump-haterne og deres retorikk, Trump-tilhengerne og deres retorikk, men å tro at hele systemet faller ned i en form for anarki er banalt. Rettsystemet har innebygget en checks-and-balances for å hindre maktkonserntrasjon, og det fungerer. Sterke meninger eksisterer side om side. Debattene har ofte vært usaklige og følelsesladde. Økonomien er i store trekk en blandingsøkonomi, hvor noe er markedsstyrt og noe er regulert. Såvidt jeg vet, forresten, har økonoien gode kår og arbeidsldigeheten er på at lavnivå.
    Det høres ut som om du har latt deg dra med av en eller annen dommedagsprofet som vil ha en viss endrig, som argumenter med synsing og driver det med følelsen av frykt. USA er forøvrig heller ikke noe 'imperium'. Det er et samband av stater, som har et indre selvstyre, men som også har en felles utenrikspolitikk og militære, bl.a.
    De fleste amerikanere er alminnelige, fornuftige mennesker, og den frihet i å uttrykke seg, til å bli hørt, til å skape sitt samfunn, den er fungerer. Vi ser reelle forskjeller i mål, mening og vilje, men det er ikke dermed sagt at det ender i diktatur.
    Nei, det du har lest deg opp på og refererer høres mer ut som en samfunnsanalytiker som er fortvilet og sint fordi Trump sannsynligvis kommer til å få en ny 4-årsperiode, og Trump er så i hans øyne ufin, upassende og vanskelig å kontrollere, så som en motstander kjenner han seg maktesløs. Hylekor om Strong Man, diktatur eller anarki... Stalin kontrollerte Sovjetsamveldet på diktatorisk vis, men i store deler av befolkningen var det tradisjon for underkaselse. I USA? Forgetaboutit!

    SvarSlett
  2. Takk for kommentar! Berman er sosiolog. Han har skrive ein trilogi om USA, d. e. idéhistoriske røter, historie og tilstand. Vi får sjå korleis tilstanden er om ti år, om demokratiet sine makter fungerer som det skal, om økonomien er i vekst, om livet er grunnleggjande godt for menigmann.

    Det er mange gode ting i USA og dets historie. Men eg held nok på mine oppfatningar, og ser USA som eit land i djup krise allereie, ei krise som eg mistenker berre kjem til å bli verre.

    SvarSlett
  3. Men ein ting kan eg vere samd om, "diktatur" er nok for skarpt. Men at demokratiet bryt saman...det har nok langt på veg allereie skjedd, sjølv om dei formelle strukturane er der. Og eg trur altså ikkje situasjonen kjem til å betrast framover. (Det trengst andre måtar for å løyse eit problem, enn dei måtane som skapte problemet etc.)

    SvarSlett
  4. Demokrati er folkevilje i system. Men hva når folkeviljen er på 'villspor'? Mange som ikke fikk gjennomslag for sine kandidater sutrer over demakratiet, for de vil ikke godta at de andre vant. Dermed setter de spørsmålstegn ved selve demokratiet. Bermen - den uinformerte hop - vet jo ikke hva som er godt for dem. Så begrunner de en form for oligarki ( hvor de som 'vet bedre' må få bestemme).

    Jeg holder for øvrig også på min overbevisning om at USA ikke er i noen uoverkommelig krise, men at de har en rekke utfordringer som kan og vil bli møtt. Så får vi se om ti år.

    SvarSlett
  5. Ja, du peikar på eit klassisk og viktig problem med demokratiet der! Under demokratiet, i "rein form", kan det liggje eit tomrom. "Berre stem og fylg prosedurale reglar, så vil fornufta få styre!" Så enkelt er det ikkje, og folkeviljen kan gå feil, ja. Det trengst noko slags tradisjonsrøter. Det blir verkeleg spennande å fylgje USA, ja.

    SvarSlett