lørdag 21. september 2019



På Dalen, Skafså, altså. Eg var på andre sida av Bandak i dag. Hadde gløymt kor dramatisk utsikta er når eg ser ned på Bandak. Og det var så godt å vere der. Stille, vind, grashopper, gras, utsikt, sol. Stille. Stille. Harmonisk.





Sånn.




















Rundt 21 sek. ser ein Bandaksli. Der er det også veldig fint.

2 kommentarer:

  1. Jeg var på tur med Vige idag, ville inn i skog og mark. Jeg fikk ingen med meg, så jeg gikk bare fra huset og opp mot en topp på andre sida av vegen. Vige trekker som et udyr på bilvegen, men når han kommer inn i skogen, er han oppmerksom på meg og trekker ikke på sammen måten. Det var ulidelig bratt, så jeg likte at han dro meg opp her og der, men grudde litt for nedturen. Solstråler skinte inn i skogen, og det skapte en fortryllende stemning. Vi var på skyggesiden. Omsider kom vi opp, og jada, det er fin utsikt, men da var vi rett i sollyset. Det ble så alminnelig. På nedturen gikk jeg og småpratet til Vige hele tiden, og han var en flott turvenn og kavaler. Han ventet på meg til jeg fikk beina på plass først, og så hoppet han etter - over stokker, gjennom masse kvist og planter. Urskogfølelse. Igjen sprengte solstråler seg inn gjennom trærne. Jeg hadde ikke noe kamera med, men jeg tror du har vært i samme sko, en skog, etsteds og har et indre bilde.

    SvarSlett
  2. Ja, det var ei fin skildring. Der er det ei verkeleg spesiell kjensle å gå, i den skogen der. Det er noko spesielt når ein får spelet mellom sol og skugge, og så fuktig og frodig natur. Ein kan liksom merke at det er masse liv der. Dumt dei hogde ned delar av den skogen for nokre mnd sidan, det var vel straumlina som gjorde det. Det er godt med skogen. Du får få med heile familien snart, og så kan vi ta ein fellestur ein stad, det kunne vere triveleg. Eg driv og utforskar Kviteseid, så finn stadig nye spennande stader.

    SvarSlett