onsdag 25. september 2019


Nokre bilete frå ein liten tur. Veldig fint her, nedover mot Bandak, men eg var litt for seint ute, sidan eg arbeidde med noko som tok tid. I alle fall - ein kjem høgt opp her, og har strålande flott utsikt. Og ein ser langt ned mot vatnet. Veldig fridomskjensle. Tek 10 min å køyre opp, 10 min å gå dit.














Her ser ein fyrst opp mot Kassen, ovanfor Sinnes og Ljosvatn. Så vestover mot Dalen. Austover mot Kviteseid. Og så eit lite bål eg nett tente på. Ein kan høyre kor stille og fint det er der, også. Berre sval vind.
































Ein tanke til slutt

Analogy carries a literal meaning (Soskice calls analogy a “stretched” literal predication), whereas metaphorical speech is “a figurative 'speaking about' that generates new perspectives.”

Eg forstår no kvifor Preus var så viktig for det norske folket. Ho var ein mystisk terapeut. Ho bruka poesi til å setje ord på ting som vi føler og opplever, men ikkje har språk for - fordi språket er "kyrkja sitt", på ein måte. Preus var ærleg og sårbar. Damn, altså. Den musikken. Ho hadde også med seg dei beste musikarane, og mange av dei hadde også mykje fartstid med "kristenmusikk", så å seie. Jo, Preus er veldig interessant, altså. Og eg merkar at det er "godt" å høyre på den musikken. Preus fann elles meir ro dei siste åra, og ho gjekk fast til gudsteneste i Uranienborg. Det er på mange vis ei tradisjonell kyrkje, med vekt på liturgi og kultur.




4 kommentarer:

  1. Jeg hørte litt mer på Anne Grete Preus igjen i dag, med øreklokker , innlemmet i min egen verden. Det var godt å høre henne synge, sånn rett inn i hodet. Nært. Dybde og kraft i stemmen. Jeg hadde vel ikke gjort det, om jeg ikke hadde fått lyst pga bloggingen din her, men jeg tenkte på det etterpå: jeg savner mer musikk i hverdagen. Jeg pleide å ha klassisk radio på i USA, i bilen og ellers. Her har jeg ikke fått til det der med lyd.Det blir fort stille. Jeg pleide å høre David øve, ofte i lange perioder. Det var stas. Jeg leste engang noe om musikk og utvikling, og om dyr og musikk, og det som sitter igjen er at typer av god musikk er mer stimulerende (i utviklikng av hjernen hos barn)enn stillhet, og at dyr reagerer klart på ulike typer musikk. Her fikk hard rock ikke noe gehør (hah! ordspill!) Når det gjaldt katter, var Mozart en favoritt.

    SvarSlett
  2. Hehe. Mozart, ja. Litt for "søtt" for meg, trur eg. Men det er interessant, det du seier her. Musikk er veldig godt. Og musikk er på ein måte "sjelespråk", og qua språk er det best når det delast. Eg merkar at eg får mykje meir lyst til å spele musikk når nokon høyrer på.

    SvarSlett
  3. Jeg må innrømme at jeg er ikke noen Mozart-fan heller; det blir for lite dramatikk eller litt for 'ordentlig'.Kanskje katter liker det sånn - har du forresten hørt når katter synger frier-viser? Det er opera i underlige tonale skalaer, ikke akkurat Enige Kleine Nachtmusik. Ellers tror jeg alle jeg trives med å lytte til deg når du spiller og synger - jeg er jo litt ublu fan, men du inspirerer.

    SvarSlett
  4. Hehe, takk for det, då. Får sjå om vi får til noko Veslehøtt-konsert etter kvart. Eller kanskje vi kunne hatt ein felles musikk-kveld, der vi kunne synge nokre viser og songar. Ja, skal også lytte til katt neste gong eg høyrer dei :)

    Det er noko underleg, altså. Eg prøvar å lytte til akkordar, intervall, rytmar, stemmebruk i musikk, og sjå kva det er desse "uttrykker." Det er veldig interessant, altså.

    SvarSlett