mandag 1. juni 2020

Vi er menneske. Med sjel, liv, ande, kropp. Alt er ein einskap, som også reflekterer den mysteriøse einskapen i skaparverket som heilskap, og dets union med Gud, trur eg vi bør seie. (Noko i den retningen er vel lurt mtp. på mind/body-metafysikk).

Vi har kommunion med luft og stein og jord og dyr og planter. Vi tek inn sol i kroppen, luft i lungene, mineral og næringsstoff og fiber og mykje anna frå dyr og planter. Det er berre "utdrag". Vi tek inn så mykje anna mysteriøst, og er også ein del av det i kommunion med andre.

Men også dyr og planter har sjel, "nefesh". Det står jamvel i Bibelen. Og kanskje bør vi også seie at steinar og vatn og luft har sjel - og at jorda som heilskap også er ei sjel, ein organisme. Eg mistenker at det er sakssvarande, sjølv om alle våre ord og bilete er utilstrekkelege, og eg berre kan ane retningar og spor. (Naturlegvis ganske uvante tenkemåtar, dette her. Det er utprøvande tankar).

Skal vi då seie at jorda som heilskap også har vilje? Er ein person? Har handlekraft? Analytiske evner? Kanskje vi må det. Men jorda er også ein "contingent thing", som avhenger av Gud sjølv, Skaparen, for sin eksistens. (Klassisk teologi her, d. e. syntesen mellom hellenisme og seinjødedom/tidlegkristendom).

Mekanistisk materialisme, som har vore rådande i vestleg modernitet, kan eg i alle fall rimeleg sikkert seie at er veldig ikkje-sakssvarande. Det er også rett, som Bulgakov seier: Kristendom ligg faktisk nærare opp til klassisk, antikk mysteriereligion, polyteisme, metafysikk o. a. enn moderne mekanistisk metafysikk.

 - Dog, dette siste er (likevel) er ein modell som kan hjelpe oss å avdekke ein del samanhengar og leggje grunnen for ein del teknologiske innovasjonar. Noko er det i materialismen, men det fungerer ikkje som heilskapsmetafysikk. (+ at det medfører øydeleggjing av naturen).

3 kommentarer:

  1. Du beveger deg stadig inn på ontologiens område.
    Slik jeg ser det det, er det ikke objektene som preger denne verdenen, men Gud. Hos Gud er opphavet til liv, til utspring for alt som vi observerer. Hos Gud er muligheter for endring og fornyelse. Vi ser - stykkevis. Vi kommer nær egen intuisjon når vi omgir oss med det som har felles utspring i vår egen skapte eksistens. Den som overhodet ikke har hørt om Guds egenåpenbaring i bibelens tekster, kommer likevel fram til at det finnes en livskraft som er utenfor vår dominans. Når vi har fått kjenne til Gudsåpenbaringen, i skapelse, i gjenløsning og forsoning, i Kristus, i oppgjør med destruktive krefter og død, da begynner det å demre for oss hvilken Gud vi har og hva livet, dypest sett, er.
    Det går an å gå seg litt vill i skogen, i fasinasjon over objektene, og se detaljer, skjønnhet... og glemme seg bort. Det går også an å se hvor lyset kommer fra som gjør alt dette så fasinerende.

    Du spør om kanskje andre skapte vesener og ting har vilje, evne til refleksjon, osv., og verken vil eller kan benekte muligheten for det. Det som følger av en slik tanke-rekke er et etisk aspekt. Kanskje kommer hensikt, årsak og virkning inn i kjølvannet av det etiske. Før du vet ordet av det, ender vi opp med en teleologi, nesten som en mekanisk materialisme...at de iboende kvaliteter har sitt eget mål og mening...
    Har en mekanisk materialisme rom for Gud?

    SvarSlett
  2. Salme 96 - hele salmen er god, men jeg siterer bare siste del:

    Bøy dere for Herren i hellig prakt.
    Skjelv for ham, hele jorden!

    10 Forkynn blant folkene: Herren er konge,
    verden står fast, den kan ikke rokkes!
    Han dømmer folkene med rettferd.

    11 Himmelen skal glede seg, jorden skal juble,
    havet og alt som fyller det, skal bruse,

    12 marken skal juble med alt den bærer;
    da roper hvert tre i skogen av fryd

    13 for Herrens ansikt.
    For han kommer,
    han kommer for å dømme jorden.
    Han skal dømme verden med rettferd
    og folkene med troskap.

    SvarSlett
  3. Hm, ja, eg les det du skriv, men har ingen særskilte kommentarar nett no.

    SvarSlett