torsdag 18. juni 2020

Jo, eg skjønar nok ein god del. Eg har lese mi historie, min teologi, min filosofi, min naturvitskap. Joda. Problemet er ikkje å sjå problemstillingane, eller "sidene", eller argumenta, eller presspunkta. Problemet er heller å vurdere heilskapen og så finne ein vis veg vidare. For mitt liv, for kyrkjelyden, for bygdefellesskapet. Ja - der ligg utfordringa. For å halde på min forstand, må eg vere bunden til jorda, "bunden med sterke røter til menneske og til ting".

3 kommentarer:

  1. Jeg leser hva du skriver, og jeg tror jeg forstår, men er jo alltid litt uviss på det. Det er det nære som nærer, for å si det sånn, så hva og hvem er man nær som er slik at det gir liv og næring?
    Jeg ser gode ting i å være bundet med sterke røtter til mennesker rundt oss, til natur og til en viss grad ting, men enda mer livgivende er det å leve nær Gud. Paulus ber for de kristne i Kolossæ, at ‘deres må bli bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Da kan dere leve et live som er Herren verdig, og som fullt ut er etter hans gode vilje. Da bærer dere frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud. Dere skal styrkes og få kraft, av den kraft som han i sin herlighet eier, så dere alltid er utholdende og tålmodige.’
    Det er helheten, heilskapen, du snakker om. Jord og himmel. Gud favner begge.

    SvarSlett
  2. Ja, det er godt, så langt det rekk. Men du veit, ting blir raskt langt meir komplekse. Talast nok til helga, om det høver for dykk.

    SvarSlett
  3. Det blir fint. Det er hundeklubbtreff kl 11, så Vige-luffen blir med dit. Du sier ting blir raskt komplekse... men jeg lurer stadig på: hvorfor det? Ja, jeg hører problemstillinger fra tid til annen, men lurer fortsatt på: hvorfor er det så vanskelig å ta i mot en gave?

    SvarSlett